Det nye året er i gang, og for å markere dette, fyrer jeg på med den ukentlige (så ukentlig det lar seg gjøre når man blogger fire ganger i livet) spalten: Ukentlig nostalgi. Her blir selvsagt det store spørsmålet: “Vil det noen gang komme flere enn én post i denne spalten?”. Vel, den som lever får se.

Førstemann ut er mannen:med:kattens gamle blogg, før han ble rekruttert til Kleinheart. Det er selvfølgelig snakk om bloggen “Vi to i heisen”, der mannen blogget om heis og andre ting. Jeg er klar over at denne bloggen er nevnt tidligere her på Kleinheart.org. Men jeg snublet over denne nå, og ønsket å dele den med dere. Det er mye god lesning gjennom hele åtte posts (mannen var standhaftig), så dere får bare kose dere.

Klikk her: balkebynvb.blogspot.com

Det er 21. desember 2009. En ubetydelig dag for mange av dere, kanskje. Men en stor dag for meg. Jeg har nemlig navnedag. Da jeg skrudde av lyset i natt før jeg la meg, tenkte jeg: “Jeg gleder meg til at meldingene kommer til å strømme inn på telefonen min i morgen”. Ja, kall meg gjerne naiv, men jeg trodde dere kom til å huske på meg. Nå nærmer klokken seg 17, og jeg har ikke mottatt en eneste gratulasjon. Hater livet.

La oss se litt nærmere på hva navnedag egentlig er. Ifølge Wikipedia oppstod skikken med å feire navnedag i den tidlige kristne kirken, nærmest for å redusere betydningen av fødselsdagsfeiringen. Denne ble oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Å feire dåpsdag og navnedag ble sett på som mer heldig enn å feire den dagen man ble født inn i arvesynden.

Greit nok, alle skikker og tradisjoner bunner ut i religion. Selv om jeg kanskje ikke er like flinke som dere andre til å ha troen i orden (Vet jo at Jens tilhører Scientologien, Kjetil tilhører Kaballah, Anders er straight edge og Henka er en god jøde), kan jeg likevel på papiret være en solid kristen person. La meg i hvert fall få feire navnedagen min.

I dag har jeg altså dekket på med duk, levende lys og god mat. Jeg tenker tilbake på gode historier rundt mitt eget navn. Hvordan bestefar ble eid etter jeg var nyfødt, for eksempel. Han trodde jo jeg skulle hete Fredrik, oppkalt etter ham selv, og kom med blomster til og gratulasjoner. “Til Vesle-Fredrik” stod det på kortet. Men neida. Her hadde ombestemmelsens kunst stått i høysetet. Det ble Thomas. Med loff på hodet.

Man kan vel egentlig si jeg er fornøyd med mitt eget navn. Eller. Jeg var i hvert fall det helt til jeg navigerte meg inn på en side der det stod litt random info om akkurat navnet Thomas. Som jeg har trikset inn i topp-bilder, ser dere kanskje mitt navn på røverspråket. Et navn jeg er særdeles lite fornøyd med. Langt ifra, jeg er ingen homofob, men å få servert navnet “Tothohomomasos” med homo plassert midt i smørøyet, nei, det liker jeg dårlig.

Dette bringer meg til mitt siste poeng, noe som jeg også leser på Wikipedia under temaet navnedag. Det er følgende: “Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, muligens sammen med et intervju med en navneinnehaver, er markering av navnedager fremdeles lite utbredt i Norge. Navnedag feires i den norske filmen Bare Bea (2004), muligens som følge av at filmens manusforfatter er svensk.” Svensk eller ei, jeg har klina med hovedpersonen i den filmen, noe jeg er JÆVLIG stolt av.

Takk for at jeg fikk ta del i årets julekalender.

Det er med stor overraskelse jeg leser på VG sine nettsider i dag. Etter mye bra scrolling, oppdaget jeg en litt spesiell sak. Kanskje en agurknyhet? Mer spesielt var det at den omhandler en av mine venner. Og en hytte jeg aldri hadde hørt om. Men greit, jeg leser saken.

- Det var en feil på anlegget, det var utrolig uheldig at det skjedde i helgen, sier Jensby til E24.

Utrolig uheldig, sier kanskje du. Og det vil jeg også faktisk nesten si. Selger man hytta, bør man kunne forvente at strømmen ikke blir kuttet når det er visning. Så ja, Jens, nokså uheldig. Men jeg vil si at du er PR-kåt, og at det kunne vært verre. Saken over på VG sine nettsider handlet om steining. En somalsk mann som var gravd ned til brystet i jorda. Han skulle steines pga utroskap.

Derfor ønsker jeg å stille et spørsmål til Kleinhearts brødre og lesere. Hvis du ville velge mellom disse to personene, hvem synes du er mest uheldig?

1. Den somalske mannen som skulle steines?
2. Jensby som mistet strømmen på visning?

Send svaret til forrett.no, eller skriv det i kommentarfeltet.

I dagens kalenderluke befinner det seg noe man sjelden ser på Kleinheart.org. Nemlig et intervju. Jeg tok en telefon til Anders for å høre hvordan det sto til på hjemmebane (det er mulig jeg glemte å nevne at jeg intervjuet ham på begynnelsen av samtalen).

Som journalist følte jeg det var viktig at det var meg som tok dette ansvaret, og det var deilig å komme så tett på Anders som man sjelden har vært før. Jeg ønsker derfor å lose denne nyheten med en stø og tabloid hånd ut til Kleinhearts lesere, og håper dere setter pris på dagens luke.

(Anders Widgren avfeier spekulasjonene rundt forholdet. FOTO: Thomas Horni / Kleinheart.org)

- Har aldri hatt det så bra som nå

Den populære trommeslageren slår tilbake mot bruddryktene.

Thomas Horni

“Jockstrap”-trommeslager Anders Widgren har den siste tiden blir utsatt for mye rykter som omhandler hans privatliv. I sommer flyttet han til Sagene sammen med samboeren Anne, men flere medier har spekulert i om det snart ville gå mot slutten for paret.

Nå slår 25-åringen tilbake mot ryktene, og hevder det ikke er noen ting å utsette når det kommer til kveldskosen på Sagene.

- Det går veldig fint hjemme. Jeg vil faktisk si jeg aldri har hatt det så bra som jeg har det nå for tiden, avslører Widgren til Kleinheart.org.

Trommeslageren synes det er trist at folk skriver feilaktige ting om samboerskapet, og tar nå et oppgjør mot alle skriveriene.

- Nei, det er absolutt ingen problemer. Er dette forresten et intervju? sier han spørrende.

Kleinhearts reporter må til slutt innrømme at det faktisk er et intervju, noe som ikke synes å påvirke 25-åringen fra Lindeberg. På spørsmål om det er noe Widgren til slutt har å tilføye, svarer han følgende:

- Jeg synes det var hyggelig at Obama (USAs president, red. anm.) kom til Norge.

Etter at han for ett og et halvt år siden kastet inn håndkleet og la artistkarrieren på hylla, er nå Gitar-Horni tilbake! Og han er tilbake for fullt! Det er Balkeby Riffklubb som har tilbudt artisten en kontrakt som Horni har signert.

“Det var med tungt hjerte jeg la gitaren på hylla i fjor sommer. Da Balkeby Riffklubb kom på banen med sitt tilbud, var det et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Det hele var for godt til å være sant.”, sa Gitar-Horni i en pressemelding etter at nyheten var et faktum. Men han var ikke den eneste som var fornøyd.

“Vi i Balkeby Riffklubb er stoked etter å ha signert selveste Gitar-Horni. Mannen er en bauta innen norsk akustisk “på sparket”-musikk, og vi gleder oss utrolig mye til å samarbeide med denne kultfiguren innen gitarmusikk.”, lød det fra plateselskapet.

Gitar-Horni har en imponerende karriere, og har tidligere spilt konsert i flere av Norges byer. Her kan byer som Oslo, Trondheim og Balkeby nevnes. I Trondheim spilte han i 2007 for fullsatt loft, der han viste hva han var god for.

Artistens sang-resumé er intet annet enn imponerende. Hvem har vel ikke hørt klassikere som “Heis alle seil”, “Bogstadveien 4″, “Vaskemaskin” og “Vulva”? Nå ligger alt til rette for nye utgivelser og nye utfordringer.

Gitar-Horni vil holde sitt reunion show under årets rOMGjul. Billetter er i salg nå!

Det er med rak rygg og lutefisk i ermet jeg ønsker velkommen til årets julekalender på Kleinheart.org. På en måte føler jeg meg stolt og beæret over å få sjansen til å skyte startskuddet for noe som nå begynner så smått å bli en tradisjon. Samtidig føler jeg at jeg har litt av en oppgave foran meg: Nemlig å dra Kleinheart.org opp av søla. Jeg ønsker å rette en finger til samtlige brødre etter alt for lite blogging og tiltak på siden det siste året. Til slutt føler jeg meg litt trøtt, men det er sannsynligvis fordi det er sent.

Uansett. Det er desember. Måneden som ofte blir omtalt med ord som “koselig”, “hygge” og “glede” har kommet seg igang. Jeg tviler vel på at brødrene er i gang med pyntingen allerede, men jeg vil med dette innlegget prøve å få i gang julestemningen blant både brødre og lesere. Og jeg vil gjøre et forsøk, ved å fortelle en historie.

Henka hadde akkurat stått opp. Det var lørdag og klokka var 15.20. “Aaah, deilig å sove litt”, tenkte han. Hvor gammel han var visste han ikke. Men at han blir fremstilt som noe yngre enn han egentlig er, det skal være sikkert. Desember var måneden, og Henka hadde sommerfugler og julenisser i magen. Han gledet seg svært til jul, og tenkte over dette da han satt og tisset på doen han hadde lest bøker ved før. “Kanskje jeg får marsipan til gave?” Han tenkte forskrekket på hvordan det skulle tatt seg ut. Mandler er jo som kjent en stor del av ingrensen i marsipan, og Henka ville dødd bare han åpnet gavepapiret. Han gikk inn på kjøkkenet, der hans far satt og brummet for seg selv.

- Hva slags juletre skal vi ha i år pappa?

- Nei, vi mæler vel på med en furu tenker jeg. De som ser best ut, vet du.

Henka gikk videre ned i kjelleren. Han måtte passe seg for å unngå å tråkke på diverse lego og småting som lå både i trappen og på kjellergulvet. Han vurderte å rydde hele kjelleren, noe som alltid ble gjort i desember der i huset. Han slo fra seg tanken da han oppdaget en stor vev. “Kanskje jeg skal veve en juleduk til Svein i år?”

Juleduken ble stor og rød. I midten var det bilde av en stor furu. Men brått ble Henka lei, og ville helst gjøre noe annet. Det var da han kom på at han hadde glemt å åpne første luke i julekalenderen hans. Han stormet opp trappen, men snublet i en stabel med bøker, og ramlet inn i et kaninbur som stod i 1. etasje.

Henka kom seg til slutt opp, og veltet seg bortover til kalenderen. I år som i fjor var de små gavene pakket inn i bokbind. “Åh, yoghurtrosiner”, tenkte Henka gledelig da han åpnet luke 1. Han var opprømt nå. Kastet i seg hele pakken i et stort jafs.

Det var da han oppdaget det. Han hadde tatt lillebrors julekalender. I luke nummer en var det ikke yoghurtrosiner, men yoghurtnøtter. En tabbe, vil mange karakterisere det som.  Allergien kom snikende, som en slange i Henkas paradis. Halsen ble tett. Tettere. Ville julen aldri komme i år? Det ble mørkere. Men plutselig kom det et lys. Henka gikk mot lyset. Åpnet øynene.

…men det var jo bare en drøm.

Tenkte jeg skulle jekke opp festivalstemningen et lite hakk. Hove nærmer seg med stormskritt, og etter to år på halvøya har undertegnede lært seg noen knep. Dermed antar jeg at man skal være rustet til alt det skumle sørlandet har bestemt seg for å gjøre mot oss.

Campen teller foreløpig fire stk. (venter på svar fra Jens, venter forgjeves?). Det er Sveiva, Henka, Espen og meg selv som foreløpig har bestemt seg for å vende snuten mot Arendal, i år sannsynligvis med boomblaster.

Artistprogrammet er interessant, kunne vært bedre (burde vært bedre), men for all del, det blir en stor opplevelse uansett, og absolutt noe å glede seg til. Om flere skulle melde sin interesse til å være med i årets utgave av Camp Nou, er det til glede for alle. Så gjør dere selv en ordentlig tjesteste av typen bjørn, og bli med på lasset. Vi snakkas på Hove 09!

I løpet av den siste tiden har vi i Kleinheart.no vært vitne til et fall i blogginteressen. Derfor har vi kommet frem til at vi må grave dypt etter å finne flere halvbrødre som kan blogge. “Mannen med Katten” kommer til å glede seg stort når han finner ut hvem som er vår nyeste blogger. Det er nemlig KATTEN TOR!! Katten Tor er hjernedød, blind på tre øyer (det bakre inkludert), sterilisert, homogenisert, og må for all del ikke forveksles med Kokken Tor.

Først litt historie: Katten Tor ble født i den nordlige byen Narva i Estland. Året var 1952 og landet het den gang Sovjetunionen. I løpet av årene som har gått, har tidens tann ymtet frempå med litt av hvert. Tor mistet hørselen allerede i 1971 pga vind, og hjernen tok farvel i 1977 fordi katten havnet under kokende varm spaghetti i et dørslag.

Testiklene ville ikke mer i 1982, og sa takk for seg under åpningsseremonien av OL i Lake Placid. De ble senere dumpet i Lake Tahoe under et marxistisk rituale. I 2003 gjennomførte Tor et program kalt “Kattens vimpelføring”, og tok med det et steg i riktig retning.

I fjor flyttet katten inn i genseren til en søt jente fra Ungarn, nærmere bestemt i brystområdet, og har holdt til der siden. Katten Tor vil i utgangspunktet blogge om reiseliv, men har også lovt å si hva han mener om ulovlig fildeling. Brødrene Kleinheart ønsker Tor hjertelig velkommen til bloggens verden! Vi forventer fanteri!

Henka, Espen og Horni stilte til lystig lag en mørk kveld i april. Målet var byen, men det var naturlig å ta med seg litt hjelp på veien mot formen. Hjelpen i dette tilfellet var det noe sære og hjemmelagde drikkespillet “Lyskaster”.

Poenget var enkelt og greit å kitte utbrente telys (som ikke veier en dritt) fra sofaposisjon, og ned i kassa. En ølkasse har som kjent 24 hull i bunn, og noe kjipt ventet på hvert eneste felt. Når jeg leser “regelarket” i ettertid, forstår jeg sånn ca 25% av lekene.

Her er altså target. Det ser kanskje lett ut, men 15 slurker hver eneste gang telyset faller på gulvet (og det gjør det ofte) tar på. Dette påvirker nødvendigvis “formen”. Enkelte felter var jackpot-felter (jackoff??), og i tillegg til selve leken på dette feltet, måtte det konsumeres antall slurker jackpoten var på. Bildet under viser at det fort kunne være mange slurker.

Det er ingen hemmelighet at samtlige deltagere var bæsj drita før klokka var 21. Alle var enige om at det var et vellykket spill (kanskje for vellykket), og tro det eller ei. Vi klarte å komme oss på byen. Alle var kjempefornøyde.

Kanskje noe å vurdere neste gang du skal ut på bytur? Sannsynligvis ikke, men her hos brødrene Kleinheart får du ihvertfall tre stk. personer du kan synes synd på pga store fritidsproblemer.

Takk for oppmerksomheten.

Turen som gikk til helvete. Det var her Horni hadde planer om å henge i sommer. I Rise Records-boothen på Warped i San Francisco. High Five med gutta i Catherine, en pilly med gjengen i Burden Of A Day, og heftige diskusjoner om abort med Oceana (Ja, samtlige sanger på deres nye album handler om abort. Hardcore).

Men neida. Isteden er jeg stuck i Norge. Ikke vet jeg om det blir festival i juni i det hele tatt (Hove, Svein?). Noe må uansett skje. Så at Attack Attack! skulle varme opp for Silverstein på enkelte shows i Europa i juni. Hadde vært gøy.

Uansett. Hva med å prøve på Warped 2010? Prøve å være tidlig ute med å arrangere en tur? Prøve å bli bestevenner med Dance Gavin Dance? Tror Warped er noe av det jeg har mest lyst til i hele verden. C’mon.

Det er et spørsmål som raser rundt i hodet mitt, hver eneste gang det er klart for festligheter. Kommer Henka? Denne lange mannen med de usedvanlige hvite hendene. Han som står for 86% av alt som er moro på fest. Sist gang det var fest, var Henka der. Da ble jeg glad.