Hei min gode venn.
Sier du blogg eller bane?
Jeg sier blogg men du sier bane.
Min gode mann, min blogg kan du kjøpe for;

12 kroner.

En mann med 12 kroner til blogg, er en mann så flott.
Han har hatt og nesetipp. Ikke to eller tre, men
én.

En mann så flott er en mann med stokk og briller.
Han har 12 kroner til blogg og han har 2, to pils i en koffert.

Men min bane kan du ikke kjøpe,
den koster 13 kroner, men er ikke tilsalgs.

Min gode venn…

Blogg eller bane er et samfunDskritisk blogginnlegg som
nok en gang setter fokus på frigjøringen av Tibet.

Her er en liten oversikt over hva som skjer på konsertfronten de nesten månedene. Hvis noen kunne tenke seg å henge litt med Horni, ta noen pils, se kvalitetsmusikk osv, er dette sannsynligvis arrangementer han vil befinne seg på.

22/4 – Antillectual (HOL), Smash The Statues (HOL), FORK (NOR) @ Paragrafen. (Melodiøs Hardcore)

30/4 – Rumble In Rhodos (NOR), Jordan (FR) @ John Dee. (Indierock)

7/5 – HORSE The Band (US), Manhattan Skyline (NOR), Mamma Jeg Blör (NOR) @ Garage. (Nintendocore/Grindcore)

14/5 – Cursed (CAN), Käthe Kollwitz (NOR), Shinra (NOR) @ Garage. (Hardcore)

21/5 – Strike Anywhere (US), Death Is Not Glamorous (NOR) @ Garage. (Melodiøs Hardcore)

23/5 – Ignite (US), Death Before Dishonor (US), Burnthe8track (CAN), The Change (SWE) @ Garage. (Melodiøs Hardcore)

28/5 – Silverstein (CAN), Dead By April (SWE), Today Forever (GER) @ John Dee. (Emocore)

31/5 – All Time Low (US), Armatage Shanks (NOR) @ Garage. (Pop-Punk)

10/6 – At Half-Mast (US) @ Maiden. (Old School Hardcore)

14/6 – Billy Talent (CAN), Paramore (US) @ Norwegian Wood. (Rock/Pop-Punk)

23/6 – The Used (US), Killswitch Engage (US), Coheed And Cambria (US), Converge (US), Bullet For My Valentine (WAL), Avenged Sevenfold (US), Bad Religion (US), Flogging Molly (IRL) m.fl. @ Hovefestivalen.

25/6 – Comeback Kid (US), Shai Hulud (US), Crime In Stereo (US), That Kind That Kills (SWE) @ Maiden. (Hardcore)

27/6 – NOFX (US), Lagwagon (US) @ Sentrum Scene. (Skatepunk)

5/7 – Genghis Tron (US) @ Maiden. (Elektronisk Grindcore)

7/7 – Agnostic Front (US) @ Garage. (Hardcore)

30/7 – Bane (US), TV Smith (UK) @ Maiden. (Old School Hardcore)

13/8 – Madball (US) @ Garage. (Hardcore)

Med andre ord mye å glede seg til, mange pils å drikke, mye pit å moshe osv. Håper på å se akkurat deg på disse arrangementene. Ha en fin konsert-sommer, og ikke bli alt for turned on av gutta i All Time Low (bildet).

..som bror Kleinheart skal bli. Google er, ifølge hemmelige undersøkelser utført av klin gærne østeuropeiske vitenskapsmenn, etter Facebook og brajj den ledende årsaken til arbeidsledighet i Europa. Jeg kjenner mange som har fått seg en tankevekker etter å ha googlet eget navn, og funnet både nedgravde skjelletter og andre levninger etter tider da ting var enklere og litt dummere.

Jeg har ved flere anledninger googlet meg selv, men det blir sjelden noe særlig spenning av det hele. Utstyrt med verdens vanligste og mest kjedelige navn, uten så mye som et frekt lite mellomnavn, har jeg aldri sett snurten av meg selv blant leger, arkitektforeningsledere og han “med The Christmas Rascals som vant Sørlandstoppen”. Bra for deg.

Denne uken tenkte jeg dog å prøve noe annet, nemlig å google kallenavnet mitt, Henka. Ikke et like vanlig navn, i Norge i det minste. Igjen blir det første resultatet noe skuffende. Endel treff som virker japanske i sin opprinnelse ( Henka er en teknikk i sumobryting, av noen ansett for noe ufint ). Henka Johansson, trommis i det svenske bandet Clawfinger. Registrerer færre treff på feilstavede svenske fotballspillere enn sist. Positivt.

Det er da jeg, litt nede på siden finner en link til en side på ikkepedia.org. En side jeg aldri har hørt om, men da jeg er en stor fan av den engelske uncyclopedia, tenker jeg at dette må jo være noe spennende, eller i det minste teit.

Det som møter meg er umiddelbart ikke skuffende. Bildet fra starten av denne bloggen ( med undertittelen “En henker som henker en Henk” ) liker jeg. Lenger nede på siden finner jeg også denne billige photoshopingen, som ikke desto mindre gjør meg litt fornøyd.

Det er da jeg gjør det jeg fremdeles angrer bittert på, å begynne å lese teksten. Her er et utdrag av noen av de første linjene fra artikkelen.

Ordet henk (Bøyd Henka), har sitt opphav fra Fauske Kommune i Nordland, Norge.

I begynnelsen var dette bare lokalt ombredt i en skole klasse. Nå er hele kommunen blitt infisert av ordbruken.

Ordet stammer fra selveste Stor Henka, aka Henrik. Henrik gjorde alt som de andre gjorde og hermet hele tia. Ordet har gjennom tid utviklet seg fra Henrik til Henk/Henka.

Andre måter å si henk på er, hærmer, homo, fag, fuckface, morra di og OMG! med flere.

Det er da det treffer meg. Dette er ikke en festlig artikkel skrevet med stø hånd, om noe vi alle setter pris på, nemlig meg. Dette er en del av landet som, tydeligvis i mangel på kommunikasjon av omverdenen, har dyrket frem sin egen, forskrudde bruk av det vakre ordet Henka. Dette er en artikkel og et uttrykk som bygger på hets av en enkeltperson, fra en skoleklasse som fremviser oppfinnsomheten og vittigheten til en barnehageavdeling.

Det er til syvende og sist derfor jeg skriver dette innlegget i dag. Ettersom jeg ikke kjenner denne “Stor Henka”, og derfor ikke kan henvende meg til han personlig.

( Stor ) Henka: du må vite dette, at selv om du i Fauske kommune kanskje er uthengt som Henka, er du i godt selskap i resten av landet.

Jeg løfter min hatt for en ukjent bekjent.

Det finnes en ting som har opptatt flere av mine timer her i livet. Noe jeg har tenkt på. Tanken har streifet meg mange ganger. I hvilket yrke får man mest sand i skrittet?

Badevakt, tenker kanskje noen. Sitte på stranda og passe på så ingen drukner. Løpe rundt i sanden og være sjef. Mye sand overalt osv. Men nei. Jeg tror ikke det er badevakt vi er ute etter.

Kanskje arkeolog? Grave i sanden etter oldtidsskatter. Grave så mye sand at det fort havner mye i skrittet. Ja, tenker du. Nei, tenker jeg. Tror ikke man får så mye sand i skrittet av å grave etter skatter.

Jeg tror vi må over i idrettens verden. Sandvolleyballspiller? Ja, meget mulig. Disse godt trente kroppene som kaster seg rundt i sanden må da være nødt til å ha litt uflaks med sand i buksa både titt og ofte. Sannsynligvis titt. Men likevel slår det meg at det heller ikke er sandvolleyballspiller jeg er ute etter.

Det må da være lengdehopper! ”Heisann, jeg skal bare ta hundre meters fart, hoppe så langt jeg kan, lande i sanda med beina wide open som grabben til en gravemaskin. Det er sikkert lurt”. Jeg har dessverre aldri fått sjansen til å spørre en lengdehopper om dette virkelig er et problem, men om sjansen byr seg en gang, kommer jeg til å benytte meg av den. Kanskje de teiper?

Andre forslag? Bare å skyte.

 Jeg møtte Jens for 4 år siden på en måkekonferanse. Jeg var der for å skaffe

nye kontakter til min nye forretningsidé,
nemlig å bruke måker som måleenhet når man
veier bananer før eksport.
Jens; fordi han likte måker godt.
“spesielt HETTEMÅKER!!!”, sa han stille.

(Dette var før den store måkeepisoden i 2003 da Jens så to måker sitte i et tre og bestemte seg for å like kråker.)

“Jeg må si deg noen ord… mann til mann”, sa Jens og røsket meg litt i nakken. Greit nok, tenkte jeg. Tiltross for at dette var første gang jeg møtte han ble jeg med, for det er alltid koselig med en liten alvorsprat. Jens ville vise meg en bok han holdt på med, tittel; “en neger i gul frakk og rødt skjerf.. på en vei med to barn”.

Han hadde viet 13 år av livet til denne boka, og den inneholdt utelukkende hunder med hatter. Jeg måtte virkelig bite meg i tungen for ikke for ikke å komme med negative utspill, men tenkte at dette måtte være et stort lass med dritt.

Man, was I ever wrong! …

I løpet av de neste 5 minuttene jeg satt og snakket med Jens, forsto jeg hvor oppegånde og velinformert denne mannen var. Hvis du noen gang er ute etter å se hunder med hatter samtidig som du kommer deg i “the best shape of your life”, som han så pent sa det, er det Jens’ bok du bør lese. Hånden på hjertet! Jens er så trygg på seg selv, at hvis du ikke liker boka får du pengene igjen..

Case closed!

Vi skal ut på vandring. Året vi skal tilbake til er det herrens år 1953. Mosen var deiligere å gå barbent på den gangen. Hjortene sang hymner om tyttebær, jordbær og blåbær. Værgudene smilte til folket, og folket smilte tilbake. Vannet var friskere, menneskene gladere. Bekken som rant det det er bilvei i dag, bruste av iver og skummet så selv oteren ble overrasket da den skulle bade. Ingenting å klage over.

På viddene løp geitene rundt og bet seg selv i skrittet av glede. Alt var jo så idyllisk. Snøen var kram året rundt, og den smakte som vaniljesaus. Og eplemost. Plantene var alltid grønne. Men om du spurte de om de kunne være gule og røde, ble de gjerne det.

Menneskene var vennlige. Gikk man i butikken og betalte med en hundrelapp, snudde folk seg, klappet i hendene og spilte trekkspill, mens de smilte så selv den mest bortgjemte jeksel var synlig på en kilometers avstand. Hundre kroner. Det var mye penger den gangen. Den gangen, ja.

Den dag i dag er plantene brune, folk er sure, og scene kids har sluttet med å bygge scener. Det er 2008.

Plutselig har alle begynt å krangle om semikolonet bør være en del av det gode selskap av tegnsett, eller om det bør kastes ut i kulden og få lov til å dø der. (http://www.guardian.co.uk/world/2008/apr/04/france.britishidentity) Bror mener egentlig det er flåsete og spjåkete å ta dette opp til en diskusjon, når det egentlig bare er et simpelt spørsmål om bruk eller avhold for hver og enkelts vedkommende, men siden dette først er blitt en greie, så skal ikke Kleinheart holde seg for god til å tone flagg. Bror er på sin hals Pro-Semikolon. Hvis man først forstår det er det vanskelig å ikke ha aktelse for det; dette tegnet som må behandles med de varsomste hender, men som riktig anvendt kan avgi en nyansekraft i tegnsettingen som er fullstendig uten sidestykke. Kanskje er det et for presist instrument for vår tid? Vel, ikke for bror ihvertfall. Alt for semikolonet! Ja!

Det begynner, som vanlig, slik æventyr gjør,
I et uryddig rom, bak en hvit, lukket dør.
Midt iblant rotet, lik et bombet bordell,
Finner vi vår forteller, en sen fredag kveld.

Skribenten er sliten, for uken var seig,
Det er godt den er over, for nå er han lei.
Men enda så får ikke helten vår sovet,
Det er enda en ting, noe som han har lovet.

Han sitter ved skjermen og sliter seg vill,
Han ønsker så gjerne, men får ikke til.
Han er som en fisker, men har ingen fangst,
Han skal skrive blogg, men er redd han har angst.

Han sitter i stillhet, for angsten er stor,
Hans hode er uttømt for planer og ord.
Han sitter i stillhet, sans inspirasjon,
Hans hjerne er tom, som en utskutt patron.

Det treffer han da, slik som sånt ofte gjør,
Og enden er god – slik et æventyr bør.
Han smiler, og ser på sitt kall som en plikt,
Så hvisker han stille:
                                Jeg skriver et dikt.

Brødrene Kleinheart kan på denne dag, 1. april, annonsere at vi har fått bekreftet at en egen del av campomerådet på Hovefestivalen vil bli demarkert til varmluftsballonger. Dette er storveis nyheter for Brødrene Kleinheart, som sedvanlig tar seg rundt på festivaler i varmluftsballonger. “Det har vært et visst press fra varmluftsballongmiljøet om å få sitt eget camp-flak, og vi har nå besluttet at vi skal satse på å få til det.” heter det fra arrangørene. “Om nødvendig, kan vi ofre litt av miljøcampen til dette.”

En bror Kleinheart kan bekrefte at brødrene har vært blant de aktive pådriverene fra ballongmiljøet det her siktes til.

Kartet over campen på Hovefestivalens egen nettside er enda ikke oppdatert med den nye anvisningen.

Brødrene Kleinheart akter å reise direkte fra Hovefestivalen videre til enda en festival – naturligvis i varmluftsballong, og jobber nå for også å få denne festivalarrangøren til å avgi en egen ballongcamp.