I de siste ukene har det i Kleinheart-kretser foregått et eksperiment innen ikke bare moderne skrivekunst, men også samarbeid på kryss av byer i Norge. Eksperimentet har hatt som mål å “gjennom banebrytende samarbeid å levere et verk som ikke bare kan stå på egne føtter som litterært verk, men også utfordre de gjeldene tankesett og konvensjoner hva omhandler norsk litteratur”. Verket har fått den tittelen “En Dag i Kjelleren til Kjell”, og det følgende er det ferdigstilte første kapittelet. Navnene i grå skrift er avsnittenes respektive forfattere.

Kapittel 1

-Henka-
Det var en dag som alle andre. Kjell hadde kommet hjem fra arbeidet som grøftegraver, lagd seg en god kopp med tranebærtoddy og byttet sokker. Så gikk Kjell ned i kjelleren, som han hadde for vane når det var skuddår.

I kjelleren oppdaget han en gammel brødrister, brorparten av en gammel roman og en litt sliten ilder. Kjell så med misstro på ilderen, før han talte med sin kraftige og åpenbart skuffede røst:

- Her har du faen meg ingenting å gjøre.

-Eide-

Ilderen hadde nemlig sin plass i første etasje. Et gammelt badekar som Kjell hadde polstret med saueskinn. Det hadde til og med innlagt toalett. Men ikke nok med at Kjell var misfornøyd med at ilderen ikke klarte å holde seg i badekarret sitt, kjelleren var et hellig sted for Kjell. Kjelleren var stedet hvor han, hvert skuddår, fant fram sin halvferdige roman og skrev noen linjer. Grunnen til at han bare skrev hvert fjerde år var fordi hendene hans ble så tørre og oppsvulmede av å være grøftegraver at han rett og slett ikke klarte å trykke ned tastene på skrivemaskinen fra 1972, med kulehode og rettetast.

Kjell satt seg ned ved skrivemaskinen og skulle til å sette i gang da han hørte knirking fra rommet ved siden av.

-Horni-

- Helvete som det knirker. Klarer faen ikke å skrive når disse utpulte runkelydene runger som kåte piratunger på freakshow, utbrøt Kjell.

Joda, Kjell var en stri mann, som i gata var kjent som “Banne-Lars” på grunn av banningen sin. Det vokste rur på utsiden av kroppen hans, fordi han var så brukt og hard og klar, noe som hjalp han til å være ekstra klar og hard. Han gikk inn i rommet ved siden av, og oppdaget til sin store forskrekkelse at det var mennesker der.

- Å, et gammelt ektepar som puler, tenkte Kjell for seg selv.

-Eide-

Forrige uke hadde det vært et nyforelsket ungt par som trente knipemusklene og uka før det var det en gammel mann med en koffert.

- Unnskyld, sa Kjell, men dere har ikke bestillt time. Dere må nemlig bestille time før dere kommer. Det kan dere gjøre online. Nå blir det dessverre et straffegebyr på ca. 1000.

Knirkingen opphørte og det gamle ekteparet satte seg i sengen. Plutselig traff en velkjent lukt Kjell i trynet som et donkeypunch treffer Jenna Jameson. – Å faen, tenke Kjell, her er the big K to the lamydia ute og går. Da må jeg bytte det helvetes lakene etter dem.

Kjell hatet å bytte laken.

- Hvor blir det av schpenna? Spurte Kjell, jeg har jo faen ikke hele dagen.

Plutselig kom ilderen inn i rommet.

-Henka-

- Det var da som bare faen, begynte Ilderen, her er det bare bråk og doen i badekaret er tett og jeg kan ikke finne en forbanna penn i hele dette teite huset.

Ilderen hadde åpenbart tilbrakt litt for mye tid med Kjell, og begynte å plukke opp mye av den ukarismatiske banningen hans. Dette innså nå ilderen selv, og tenkte seg om et øyeblikk før han fortsatte.

- Her tror jeg faktisk ikke jeg gidder å bo lenger. Jeg flytter til et annet land. Kanskje Nederland.

Så gikk ilderen inn på naborommet, hentet den lille kofferten og forsvant resolutt ut døren uten å se seg tilbake.

- Det var jævla trist, sa Kjell og tørket en tåre.

-Horni-

Kjell ryddet ut av badekaret for første gang på mange år. Sist han ryddet i badekaret hadde han 16 færre rynker i ansiktet og kunne si “Allemann algebra – Det var bra – Skikkeligbra – Algebra, I Ripsens algebrabusk og rips” dritfort mange ganger etter hverandre. Det kunne han ikke nå. Det var mange år siden.

- Jævla smørje, utbrøt han, og tenkte på ilderen som var på vei til Nederland. Eller kanskje et annet land.

Ilderen tok en snarvei gjennom naboens hage før han var sliten og åpnet matpakken sin. Fire rosiner og to prince mild. Det tar på å røyke fikk han fort erfare. Turen hadde bare vart i snaue minuttet.

Men Nederland var snaue minuttet nærmere.