I luke 2 blogget min gode bror, Horni, om han og ei litta gjedde. Jeg ønsker i dag å blogge om en helt annen Gjedde. Nemlig den Gjedda vi alle kjenner som sentralbanksjef.

Han ble født den 25. januar 1950. Det var en stormfull vinterdag på Finnøy, hvor kun de ivrigste kristne feiret Pålsmesse. En real festdag for noen, en dag til ettertanke for andre. Det heter seg nemlig at det man begynner på denne dagen vil mislykkes, uten at jeg ønsker å relatere Gjedda til det. Gjedda var en aktiv liten gutt i ungdomsårene. Han spilte fotball, senere også på Viking hvor han ble juniornorgesmester, og dro på fisketur og hang med kamereter. På fotballaget fikk han en god venn som het Svein Kvia. Gjedda pleide bare å kalle han for “Kvien”. På Finnøy ligger to av de ni middelalderkirkene i Rogaland og Gjedda likte å besøke de som barn. Spesielt i juletider for da kunne han synge med til julesangene av full hals. Ettersom faren til Gjedda var meieribestyrer, var det alltid mye mas og kjas i huset i juletria. Det måtte lages edamerost til hele kommunen og familien måtte alltid hjelpe til. Derfor var Gjedda alltid glad når julekvelden kom og familien kunne slappe av. Gjedda har alltid vært glad i jakt og ettersom elg bare finnes på Ombo lå han mye i krattet der i tenårene. Alltid med ei form for børse i hånda.

Den 1. januar 1999 fikk Gjedda en telefon fra sin kone på sitt nye kontor i Norges Bank. Han var blitt sentralbanksjef, men kona lurte bare på om han kom hjem til middag. Det gjorde han ikke. Han måtte jobbe overtid og skrive på sin første artikkel “Utfordringer i pengepolitikken” som kom ut i Aftenposten 4. mai samme år. Det ble mye overtid det året for totalt skrev han fire artikler på seks måneder.

Den 16. desember 2008 var et vendepunkt for Gjedda. Han hadde alltid vært en rolig og forsiktig mann og sa han at han skulle senke renta i små, men hyggige, steg, så kunne du stole på at det var det han kom til å gjøre. Den 16. desember derimot gjorde han noe han alltri hadde gjort før. Han tok en sjans. Han senket styringsrenten med 1.75% selv om han visste at det ikke var lurt for økonomien. Han orket bare ikke stå imot mer press fra pressen og analytikere som trodde de visste bedre enn han. Det var jo tross alt han som var sjef. Han visste best, men nå var han lei. “Ok”, tenkte han. “Hvis de tror det er så jævlig lurt å sette den ned med 1.75% så skal de faen meg få se hva som skjer”. Og han satt den ned. To måneder senere trakk han seg som sentralbanksjef som følge av resultatet.

I dag lever Gjedda et beskyttet liv tilbake på Finnøy sammen med sin familie. Han har tatt over meieriet til faren og lager Edamer for all melka han melker.