Endelig er lille.julaften her. Arbeidsfolk over det ganske land gleder seg over at juleferien er over oss. Barna legger seg med ekstra spenning i magen. Og dette er sannelig ikke så rart, for i dag ringes julen inn.

Jasså, sier du kanskje? Er det altså på lille.julaften at julen skal ringes inn? Fortell gjerne mer du stolte, kjekke norske blogger.

Det kan jeg godt gjøre.

Vi skal som vanlig tilbake til Schleswig-Holstein på 1700-tallet. Tid og sted er egentlig ikke så viktig, men det er nå en gang for alle i Schleswig-Holstein på 1700-tallet skikken oppstod, så sånn er det.

Det var i de årene mellom et par kriger at folk var så fryktelig redde for fe. Dette var nemlig i tiden før folk og fe ble venner, og de to gruppene stod ofte steilt mot hverandre. Ettersom ordlederen ( dette i tiden før tyskerne begynte å få dilla på førere ) i byen Lübeck var gått seg så lei av at julen ble ødelagt av fe, ble det derfor på dagen før julaften hentet inn bjellespillere fra fjernt og nær for å ringe denne kvelden. Tanken var at dette skulle skremme alle kuene ut av byen så feiringen kunne få fredelig for seg.

Det ble, som man kanskje kan tro, et riktig spetakkel. Faktisk endte det ikke bedre enn at en vandrende lynsjemob ( det var mange av disse som reiste rundt i midt-europa på denne tiden ) ble så lei bråket at de brant ordlederen, Aage, på et bål. Dette synes folk var riktig så stas, for han var ellers kjent som en hissigpropp, og siden den dag har folk mintes denne festlige natten med å ringe inn til jul.

Så der har dere sannheten folkens, sjekk på wikipedia hvis dere skal være så forbanna interesserte i de jævla kildene.

Og synes du kanskje det siste ble litt grovt? Vel, nå er julen ringt inn, så da er alt lov!